Analyse | Metode/referanse | Akkreditert | Grenseverdi |
---|---|---|---|
Kimtall (dyrkbare mikroorg.) 22 °C * |
NS-EN ISO 6222 (analyse innen 12 t etter uttak) |
Ja | <100/m |
Koliforme bakterier | NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) | Ja | 0/100 ml |
E.coli | NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) | Ja | 0/100 ml |
* Analyse innen 12 timer etter prøveuttak: NS-EN ISO 6222 (iht. vedlegg 2 i Drikkevannsforskriften). Analyse 12-24 timer etter prøveuttak er ikke iht. Drikkevannsforskriften, men akkreditert av Norsk Akkreditering som Intern metode hos Matråd AS basert på NS-EN ISO 6222.
Kimtall
Kimtall (totalantall bakterier) er et mål for mengden av alle bakterier og sopper som klarer å vokse under de betingelser vi bruker ved kimtallsundersøkelsen. Høyt kimtall indikerer innhold av organisk materiale (humus) eller tilsig av overflatevann. I vann fra nye borebrønner er kimtallet normalt høyt.
Koliforme bakterier
Mulig tarmbakterier fra mennesker eller dyr men enkelte koliforme bakterier kan imidlertid forekomme i naturen. Påvisning av koliforme bakterier indikerer mulig helserisiko ved å drikke vannet.
E.coli
Stammer med sikkerhet fra tarminnhold fra mennesker eller dyr. Forekomst av slike bakterier viser at vannet nylig er forurenset da E.coli har begrenset overlevelsesevne i vann. Påvisning av E.coli indikerer helserisiko ved å drikke vannet.
pH
Surt vann har pH mindre enn 7. Dette er vanlig for overflatevann. Grunnvann (fra borebrønner) har ofte nøytral pH, dvs. 6,5 – 7,5.
pH mellom 6,5 og 9,5 er ønskelig fordi surt vann kan tære på vannledningene.
Ifølge Drikkevannsforskriften skal pH ligge på 6,5-9,5.
Jern
Jern i vannforekomster kommer normalt fra sedimentene, berggrunn eller jordsmonnet. Jern kan også skyldes tæring på jernrør i vannledningsnettet. Høye konsentrasjoner av jern i drikkevannet har vanligvis ingen helseskadelig effekt, men det kan gi betydelig estetiske ulemper og kan gi vannet vond smak, misfarging av klesvask og sanitærutstyr.
Ifølge Drikkevannsforskriften skal innhold av jern være <0,2 mg/l.
Mangan
Mangan kommer normalt fra berggrunnen. Humusholdig vann har høyere konsentrasjon av mangan enn vanlig vann. Inntak av mangan i drikkevann har ingen helseeffekt, men et meget stort inntak av mangan kan ha skadelig virkning på sentralnervesystemet. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Ved høyere manganinnhold enn 0,05 mg Mn/l kan det oppstå avsetninger i ledningsnettet, som kan gi store slammengder. Oppløst jern og mangan kan gi vond smak, brunfarget slam og belegg. Er det store mengder mangan i vannet vil en ofte finne store mengder jern.
Ifølge Drikkevannsforskriften skal innhold av mangan være <0,05 mg/l.
Total hardhet
Et mål på vannets innhold av kalsium- og magnesiumioner.
•
0-2°d: Veldig mykt vann
•
2-5°d: Mykt vann
•
5-10°d: Middels hardt
•
10-21°d: Hardt
•
over 21°d: Veldig hardt vann.