Før en ny brønn skal tas i bruk er det viktig å undersøke mikrobiologisk og kjemisk status av vannet. For undersøkelse av vannkvaliteten til en ny brønn tilbys følgende analysepakke:
| Analyse | Metode/referanse | Akkreditert | Grenseverdi |
|---|---|---|---|
| Kimtall (dyrkbare mikroorganismer) 22 °C | NS-EN ISO 6222 | Ja | <100/ml |
| Koliforme bakterier | NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) | Ja | 0/100 ml |
| E.coli | NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) | Ja | 0/100 ml |
| Intestinale Enterokokker | NS-EN ISO 7899-2 (membranfiltrering) | Ja | 0/ml |
| Colstridium Perfringens | Intern metode basert på mCp | Ja | 0/ml |
| Farge | NS-EN ISO 7887 (metode C) | Ja | mg/l |
| pH (surhet) | NS-EN ISO 10523 (potensiometri) | Ja | 6,5 – 9,5 |
| Turbiditet (klarhet) | NS-EN ISO 7027 | Ja | 4 FTU |
| Konduktivitet (ledningsevne) | NS-ISO 7888 | Ja | 250 mS/m |
| Jern | Spectroquant® | Nei | 200 µg/l |
| Mangan | Spectroquant® | Nei | 50 µg/l |
| Hardhet (magnesium og kalsium) | Aquamerck | Nei | 0-2 °dH svært bløtt 2-5 °dH bløtt 5-10 °dH middels hardt 10-21 °dH hardt >21 °dH svært hardt |
| Ammonium | Spectroquant® | Nei | 0,50 mg/l |
Kimtall
Kimtall (totalt antall bakterier) er et mål for mengden av alle bakterier og sopper som klarer å vokse under de betingelser vi bruker ved kimtallsundersøkelsen. Høyt kimtall indikerer innhold av organisk materiale (humus) eller tilsig av overflatevann. I vann fra nye borebrønner kimtallet normalt høyt.
Koliforme bakterier
Mulig tarmbakterier fra mennesker eller dyr men enkelte koliforme bakterier kan imidlertid forekomme i naturen. Påvisning av koliforme bakterier indikerer mulig helserisiko ved å drikke vannet.
E.coli
Stammer med sikkerhet fra tarminnhold fra mennesker eller dyr. Forekomst av slike bakterier viser at vannet nylig er forurenset da E.coli har begrenset overlevelsesevne i vann. Påvisning av E.coli indikerer helserisiko ved å drikke vannet.
Intestinale enterokokker
Intestinale enterokokker regnes som indikator på fekal forurensning. Enkelte enterokokker i vann kan ha andre opprinnelser.
Clostridium perfringens
Clostridium perfringens finnes i avføring fra varmblodige dyr og mennesker men finnes også i kloakk og kan overleve i vann i lang tid.
Påvisning av Enterokokker og/ eller Clostridier indikerer at virus eller parasittcyster fortsatt kan være i vannet.#
Fargetall
Farge fra vann kommer vanligvis fra humus, (delvis nedbrutt plantemateriale som er løst i vann gir vannet en gulbrun farge). Etter kvalitetsnormene ansees farge under 15mg/l Pt som godt, og over 20mg/l Pt som utilfredsstillende. Mye humus gir dårlig lukt og smak på vannet. Høyt fargetall vil redusere effekten av desinfeksjon i vannrenseanlegg.
pH
Surt vann har pH mindre enn 7. Dette er vanlig for overflatevann. Grunnvann (fra borebrønner) har ofte nøytral pH, dvs 6,5 – 7,5. pH mellom 6,5 og 9,5 er ønskelig fordi surt vann kan tære på vannledningene.
Konduktivitet / ledningsevne
Ledningseven er et mål på mineralinnholdet i vann. Overflatevann har vanligvis ledningesevne i området 2-5mS/m, grunnvann inneholder mer mineraler og kan godt komme opp i 40mS/m. Forskjell i ledningsevne mellom ulike prøvetakingsplasser kan si noe om tilsig og mulig forurensning.
Turbiditet
Turbiditet er et mål for uklarhet i vann. Høy turbiditet oppstår på grunn av mye fint materiale, slik som leire og organisk stoff. Slam i ledningsnettet kan gi dårlig lukt/smak, og føre til for eksempel missfarging av klesvask. Høy turbiditet kan gi nedsatt desinfeksjonseffekten i vannrenseanlegg. Ønskelig verdi for turbiditet er mindre enn 0,5 FTU for godt drikkevann.
Total hardhet
Hardhet er et mål for vannets innhold av salter, i første rekke Kalsium- og Magnesiumsalter. Og dette måles i tyske hardhetsgrader, dH°. Regnvann og overflatevann inneholder vanligvis få salter, og betegnes derfor som bløtt eller mykt vann, mens grunnvann som har vært i kontakt med karbonatbergarter betegnes som hardt vann. Hardt vann kan gi hvitt belegg på glass og i vaskeservanter, samt gi dårlig skumming ved bruk av såpe. Drikkevannsforskriften angir ikke grenseverdier for Kalsium og Magnesium mht. helsemessig betydning.
0-2°dh: Veldig mykt vann
2-5°dh: Mykt vann
5-10°dh: Middels hardt
10-21°dh: Hardt
over 21°dh: Veldig hardt vann.
Jern
Jern i vannforekomster kommer normalt fra sedimentene, berggrunn eller jordsmonnet. Jern kan også skyldes tæring på jernrør i vannledningsnettet. Høye konsentrasjoner av jern i drikkevannet har vanligvis ingen helseskadelig effekt, men det kan gi betydelig estetiske ulemper og kan gi vannet vond smak, misfarging av klesvask og sanitærutsyr.
Mangan
Mangan kommer normalt fra berggrunnen. Humusholdig vann har høyere konsentrasjon av mangan enn vanlig vann. Inntak av mangan i drikkevann har ingen helseeffekt. Et stort inntak av mangan kan ha skadelig virkning på sentralnervesystemet. Ved høyere manganinnhold enn 0,05 mg Mn/l kan det oppstå avsetninger i ledningsnettet, som kan gi store slammengder. Oppløst jern og mangan kan gi vond smak, brunfarget slam og belegg.
Ammonium i vannet indikerer forurensning. Ammonium i større konsentrasjoner kan også gi vekst av mikroorganismer og føre til korrosjon av ledningsnettet. Ammonium viser påvirkning fra fyllplass, kloakk, beiting eller gjødsling.